Med «Livet på landet» lapper James Rebanks sammen forholdet mellom by og land.
Bokanmeldelsen ble først publisert i Bondevennen, september 2021.
Det var ikke jeg som skulle lest denne boka, det er sønnen vår; 12. generasjon på garden. Forventningene, de tunge beslutningene, det å finne sin egen vei, balansen i hvordan å kultivere og forvalte jorda, det å forstå sammenhengene i naturen, børen med eventuelt å bryte familiens mange hundre år gamle bånd til kulturlandskapet og garden; det er ting sønnen vår vil kunne kjenne seg igjen i når den tid kommer. Derfor vil jeg gi ham denne boka. Den handler om en felles kulturarv han vil ha fordel av å forstå.
JAGET ETTER EFFEKTIVITET
James Rebanks har i den nye boka si ”Livet på landet” igjen på mesterlig vis evnet å sette ord på de utfordringene som vi står overfor, som bønder og som samfunn. Beretningen tar utgangspunkt i hans gard i Lake District i England, hvor familien har drevet med sau i over 600 år. Et gammelt jordbrukssamfunn som så likt alle oss andre hele tiden jager etter mer produktivitet og effektivitet. Han stiller spørsmålstegn ved hva vi risikerer å tape på veien, ved fremskritt versus de gamle metodene, ny teknologi versus gammel kunnskap.
BILLIGMAT GJØR OSS FATTIGERE
Landbruket av i dag er ”enestående produktivt”, men en ”økologisk katastrofe” ifølge Rebanks. Han beretter om de gamle i lokalsamfunnet som før fnyste av de selvutnevnte miljøekspertene med meninger om hvordan bonden skulle drive, til at de nå selv kjenner på uroen med ”intensivdrevet, monokulturelt dyrket jordbruksland”. De ser at jorda blir fattigere, mindre fertil og at storsporvene, viper, kråker, trost, mus og insekter forsvinner fra landskapet. Bøndene har følt seg fanget av et jag etter billig mat, med sterke matkjeder og samfunn som setter krav til produksjon og pris og dermed skaper et mindre heldig landskap og mer ensidig landbruk. De investerer og forsøker hele tiden å skape mer. Dermed blir de fanger i en spiral som verken er bra for bonden, jorda eller miljøet. Dette er lett å kjenne seg igjen i. Og Rebanks hevder det er noe vi kan gjøre noe med.
SUNN JORD
Rebanks beskriver fremvekst og bruk av kunstgjødsel, sprøytemidler og antibiotika, og stadfester at uten sprøytemidler hadde en ikke kunnet redde avlinger fra ugress og sykdom. Mer enn tre milliarder mennesker er i dag i live takket være Haber og Bosch-metoden. Samtidig peker han på at bonden med det ”slapp å måtte skape fertil jord innenfor rammene av sin egen gårdsdrift”. Det er interessant. Har vi blitt for distanserte til jorda vi lever av? Rebanks snakker også om farfarens forakt for traktorer. ”Han brukte dem og maskineriet som hørte med, men han likte ikke det de gjorde med oss, for straks vi klyver opp i dem hever vi oss over jorda. Vi kan ikke lenger ta på den, lukte den, føle den. Den sansekontakten var selve essensen av det å kjenne sin gård og sin jord. Nå brukte vi mer og mer tid på traktorer, omgitt av glass, stål og plast, og ble distrahert av klimaanlegg og stereoanlegg.”
Lett å kimse av, for alle vi bønder vet jo at det er en sannhet med modifikasjoner. Vi går som før på jordet, kjenner på graset, vurderer tilstanden i jorda, støttet opp av analyser og tester – vi bare bearbeider og høster jorda mer effektivt og raskere. Samtidig er det noe tankevekkende i måten han beskriver dette på. Er vi flinke nok til å observere de små endringene som skjer i landskapet rundt oss, har vi tid nok til å opparbeide detaljkunnskapen om jord og biologi som våre forfedre? Forstår vi godt nok sammenhengen mellom maskiner og natur?
NEW DEAL
Sauebonden maner til et opprop om en ”new deal”, hvor det skapes en ny forståelse som bringer landbruket og økologi nærmere sammen, med blandingsdrift og vekselbruk med rotasjon av matkorn og husdyr på jordene. Han beskriver at miljøorganisasjonene bistår ham i å reetablere gamle vannveier og et lappeteppe av gamle teiger for å øke det biologiske mangfoldet på sin gard. Samtidig lapper han selv med denne boka sammen forholdet mellom by og land, de som produserer maten og de som kjøper den. Han bringer oss nærmere hverandre gjennom å øke forståelsen og kunnskapen om hva som skjer på vår egen grunn og påvirkningen det har på samfunnet rundt oss.
VERDENSKJENT BONDE
Rebanks’ Twitter-konto @herdyshepard1 har 151 566 følgere og han setter agenda. Bonden er også rådgiver til UNESCOs verdensarvsprogram for bærekraftig turisme.
Han ble en verdenssuksess i 2015 da han ga ut sin første bok; Sauebondens liv. En brilliant fortelling om livet som sauebonde. Boka ble en internasjonal bestselger og beskriver så godt hvordan vi som bønder lever og jobber for å ta vare på dyra og samtidig ivaretra en kulturarv. Hvor slitsomt og givende det er, og ikke minst stoltheten i å forvalte videre det generasjoner har opparbeidet og tatt vare på. Dette viderefører han i denne boka, om enn på en litt mer provokativ og debattmanende måte.
Inger Lise