Utstein
Navnet Utstein® skriver seg opprinnelig fra et lite skjær vest for Klosterøy, hvor Utstein Gard og Utstein Kloster ligger. Utstein er et fredet kulturmiljø med særlig nasjonal verdi på grunn av de kulturhistoriske, landskaps- og landbruksmessige elementene som gir området særpreg.
Foto: Trond Iversen, Riksantikvaren
STEINALDEREN
Ryfylkeøyene var blant de første landområdene i Norge hvor isen slapp tak for mer enn 12.000 år siden. Havet stod den gang 15-30 meter høyere enn i dag. Blant de eldste sporene etter mennesker er funnene på Galta på øya Rennesøy, like ved Utstein. Det er gjordt funn av store mengder flintavslag som forteller at folk holdt til her. Det var trolig fangstfolk som flyttet seg over store områder for å skaffe seg mat. Jordbruket kom til Norge for rundt 4.500 år siden. Hakker, sigder og andre jordbruksredskaper fra steinalderen er funnet både på Utstein og Fjøløy. Arkeologiske undersøkelser har avdekket kvister og never som er datert til 2.800 før vår tidsregning, omtrent når åkerbruket slo gjennom her. Nærheten til havet og Golfstrømmen må ha gjort det mulig å ha husdyr ute nesten hele året, også den gang.
BRONSEALDEREN OG Yngre JERNALDER
Det er gjort funn av en labyrint på Preste, nedenfor Bakkhodnet, på østsiden av Utstein. Keramikk funnet blant steinene er datert til yngre romertid, ca 2-400 år e.Kr. Fra kant til kant måler langsiden av labyrinten over 150 meter. Den kan være en form for religiøs helligdom, kanskje brukt til fruktbarhetsritualer. Steinlegningen er et minne om høvdingmakt på Utstein. Anlegget dekker et område på mange hundre kvadratmeter land, dekket med til dels tykke lag med stein. Det tyder på arbeid over tid og med en plan. De som har jobbet med steinlegningen har neppe arbeidet med jordbruk i tillegg, noe som vitner om en jordherre med mange folk i arbeid. Det er registrert over 170 gravhauger på Utstein og Fjøløy, mange av disse fornminnene ligger fortsatt urørt. De stammer stort sett fra yngre romer- og folkevandringstid (ca. 300-600 e.Kr.). 120 av gravene ligger på Bakkhodnet med sikt ut mot Mastrafjorden. Disse kan være minne om et stort slag. Labyrinten og gravfeltet vitner om at Utstein var sete for en høvding som rådde over store ressurser og et militært maktapparat. Det er godt kultivert jord på Utstein, og god naturlig drenering. På Utstein og Fjøløy har arkeologer registrert spor etter ikke mindre enn åtte jernaldergårdsbruk. Det er funnet romersk bronsekjel på Utstein, og også slaggrester fra forhistorisk jernproduksjon.
jernalderen og Viking-tiden
Utstein opptrer i historiske kilder som kongsgård alt på 800-tallet. Stedet blir omtalt i Snorres saga om Harald Hårfagre; i Haraldskvedet fortalt av Torbjørn Hornkløve: «Dei freista den framdjerve, han som flugt deim lærde, herren yvi austmenn, som bur paa Utstein». Historikerne heller mot at Vestlandet var utgangspunkt for rikssamlingen av Norge, datert til 872. Her blir Utstein trukket frem, som den eneste kongsgården på Vestlandet det er belegg for at Harald hadde før slaget i Hafrsfjord. Snorre forteller også at Utstein var en av de kongsgårdene kong Harald bodde på da han ble gammel.
Fra Utstein hadde man godt oppsyn med seilingsleia langs norskekysten. Båter kunne på kort varsel sjøsettes, og høvdingen på Utstein kunne skattlegge folk som ferdes forbi, handle med dem eller plyndre dem.
Den gamle broen over Finnasandskanalen ut mot Utstein skal ha vært blandt de eldste i landet. Det gamle navnet på den var Gjallarbrua, som er hentet fra norrøn mytologi. Den gamle steinbrua skal ha vært fra middelalderen, noen kilder sier endog at den ble bygget i Vikingtiden av Harald Hårfagre, men dette er uvisst. Det begrunnes blant annet i høyden over vannstanden, som var uvanlig høy. På grunn av landhevingen kan broen derfor ha vært over tusen år gammel.
I 1028 er det Utstein som markerer stedet hvor Erling Skjalgson ble overrumplet av Olav den hellige “i sundet syd for Utstein”. Noen år senere, i 1033, stod det et sjøslag ved et “klippeberg nord for Utstein” hvor Olav Trygvasons sønn Trygve fant sin bane.
middelalder, reformasjon og dansk styre
Selve klosteret mener man ble oppført rundt år 1257, men noen kilder kan tilsi at klosterbygningene ble påbegynt så tidlig som 1157. Dette fordi døpefonten i klosterkirken er fra slutten av 1100-tallet og må ha vært laget på stedet. Magnus Lagabøte Håkonsson fikk Ryggjafylket i len i 1257. Han ble kronet til konge i Norge i 1261 og skal ha begynt å bygge opp klosterbygningene før han flyttet til Bergen for å fungere som konge i Norge fra 1263/64, da hans far døde på Orknøyene. Klosteret ble da overtatt av augustinermunkene. Disse kom fra Frankrike, England og Danmark og brukte latin som språk. De var lærde og praktiserte også som leger. Frem til reformasjonen var det en del stridigheter knyttet til klosteret, blant annet maktkamp mellom abbed Eirik på Utstein og biskop Eirik i Stavanger, samt abbed Henrik og biskop Hoskuld, som var den siste katolske biskop i Stavanger. Stridighetene var væpnet konflikt og abbed Henrik ble satt i fangenskap i Kongsgård i Stavanger i hundre dager.
I tiden med dansk styre var det både herjinger, sjørøveri og hekser på Utstein. Christoffer Trondsson Rustung (1500-1565) var en norsk admiral, lensherre i Norge og Danmark, kaperkaptein - og sjørøver. Han plyndret klosteret i 1539 og satte fyr på det. Det sies at Jarlen av Bothwell søkte ly på Utstein i sin tid. Rustungs datter Anna ble med ham fra Utstein til kontinentet, men han forlot henne der til fordel for skottenes dronning, Maria Stuart, som han siden giftet seg med. Barbro Bjelland, som ble brent på bålet som heks i Stavanger, hadde tilbrakt tid på Utstein for å hjelpe en av fogdekonene mot sykdom.
Bygningene og området har opp igjennom tiden blitt brukt allsidig og har vært både høvdingesete, kongsgård, kloster, herregård og slektsgard og museum. Klosteret har i perioder vært et maktsentrum og hadde i sin tid store gardparter over hele Rogaland under seg. I 1640 hadde klosteret tilknyttet seg eiendommer fra Sokndal i sør til Skånevik, Sveio og Vikebygd i nord. Det var ellers eiendommer i Hå, Time, Klepp, Sola, Randaberg, Sandnes, Stavanger (Madla), Rennesøy, Finnøy, Forsand, Strand, Hjelmeland, Suldal, Sauda, Tysvær, Vindafjord, Karmøy og Haugesund. Hele 159 garder soknet inn til Utstein på den tiden, i tillegg til grunnene i Stavanger.
Marcille Riiberg, lærerinne, bodde på klosteret fra 1725 til etter 1758. I 1751 kjøpte hun kirkene på Jelsa og Sand og i 1755 etablerte hun “den Riibergske Stiftelse” som i over 40 år sendte ut lærere i hele Ryfylke.
Lege, botaniker og økonom, Georg Christian Oeder (1727–1791), reiste i 1755 til 1760 rundt i Norge for å samle planter til det botaniske verket “Flora Danica”. Han beskrev i 1758 driften på Utstein Kloster, og hele fire av plantene på det berømte serviset er basert på illustrasjoner fra Utstein.
Forfatterinnen og Nobelprisvinneren (1928) Sigrid Undset bodde på Utstein Kloster rett før krigen, i 1939. Hun fulgte arkitekt Gerhard Fischer og var med ham hit for å følge Fischers arbeid med utgravningene i klosteret.
Forfatteren Alfred Hauge (1915-1986), fra Stjernerøy, hadde et nært forhold til Utstein, og skrev flere romaner og diktsamlinger, kjent som Utstein-syklusen, med utgangspunkt stedet. Han skrev også romantriologien om Cleng Peerson som handlet om Restauration og utvandringen til Amerika.
Også billedkunstnere har blitt inspirert av Utstein. Lars Hertervig skal ha malt et oljemaleri med Utstein Kloster og landskapet rundt som motiv, dette er trolig fra tidlig i hans kunstnerliv. Lokal kunstner Svein Magnus Håvarstein har flere motiv fra klosteret, kulturlandskapet og personer fra øya.
Slektsgarden
Familien Frimann/Garmann overtok eierskapet til Utstein-godset i 1700. Kirken var i familiens eie fra 1724 til den ble overdratt til staten i 1899. Resten av klosterbygningene, som frem til da fungerte som våningshus på garden, ble overdratt til Rennesøybanken i 1933. Nemnden for bevarelse av Utstein Kloster ervervet klosterbygningene og hagen rundt i 1935, senere ble dette til Stiftelsen Utstein Kloster (fra 1953). I henhold til Jan H Lexow er bygningene bedre bevart enn ved noen av de andre norske klostrene. “Det skyldes at bygningene har vært brukt.”, skriver han (1961). Videre at “Det er ved å føre det levende liv inn i de ærverdige rom at vi kan ha håp om å sikre Utstein kloster for våre etterkommere.” Klosteret ble renovert på 1960-tallet og offisielt gjenåpnet av Kong Olav V i 1965. I dag driftes klosteret av Museum Stavanger. Klosteret er i dag det eneste fullt bevarte middelalderklosteret i Norge, og er i full drift som museum, selskapslokale og sommerhotell.
Det er Utstein Gard som forvalter store deler av Utstein kulturmiljø, og utgjør det flotte kulturlandskapet rundt selve klosteret. Garden drives i dag av Inger Lise og Anders Schanche Rettedal og sønnen Johan Christopher.