Utstein kulturmiljø

Garden ble fredet som kulturmiljø i 1999, fordi Utstein har særlig nasjonal verdi med de kulturhistoriske, landskaps- og landbruksmessige elementene som gir området særpreg. Dette omfatter overordna trekk i kulturmiljøet og landskapsbildet, viktige enkeltelementer og sammenhengen mellom disse elementene. Utstein kulturmiljø var den andre kulturmiljøfredningen på landsbasis.

Utstein kulturmiljø omfatter omtrent 2500 dekar, og inkluderer hele Klosterøy, Klostervågen, Fjøløysundet og nordre del av Fjøløy. Fredningen omfattet også en sone i sjø utenfor det fredete landarealet, ut til en maksimal avstand på ca. 220 meter fra land. Formålet med fredningen er å sikre og ta vare på et særegent og sterkt beitepreget kulturmiljø ved Utstein Kloster av særlig nasjonal verdi med de kulturhistoriske, landskaps- og landbruksmessige elementene som medvirker til å gi området særpreg. Området blir gjennom fredningen sikret mot utbygging, og et nasjonalt viktig kulturlandskap vil bestå. Fredningen skal dog ikke være til hinder for landbruksdrift. Vi som grunneierne har med dette en lovpålagt rett til å drive jordbruk i området i all framtid.

Klosterøy skiller seg ut fra kyst- og øylandskapet ellers i Ryfylke og Norge for øvrig. Her er det innmark, kulturbeite og dyrket mark med en avrundet og myk terrengform som bidrar til å gi området et særpreg. Landskapet er relativt flatt og stiger jevnt og rolig opp mot de tre fjellene; Rabnafjell, Knebersfjell og Byrefjell. Selv om det er i privat eie og bruken av kulturlandskapet er forbeholdt dyrehold og gardsdrift, er det allikevel en av de mest åpne gårdene i Norge. Det er fritt og vidt syn fra sjø, mot jorder, høydedrag og fjell. En kan se alle deler av garden fra sjøsiden.

Utstein kulturmiljø innbefatter også et kystkulturmiljø, da fredningen omfatter aktivitet også i Klostervågen og Fjøløysundet. Store deler av sjøområdene nord og vest for Klosterøy er markert med at ankring, dykking, fiske og bruk av bunnredskap er forbudt. Noe av dette gjelder også delene av fredningsområdet som er sjø, bl.a. innseilingen til Klostervågen.

Begrepet kulturlandskap refererer som oftest til landskap som er formet av menneskers liv og virke; det kultiverte landskapet, landskap som har blitt dyrket og tatt i bruk til jordbruksformål. Kulturlandskap kan også omfatte fjell- og beiteområder, kystlandskap, samt by-og tettstedlandskaper. Felles for alle kulturlandskap er at de har en kobling til mennesket på en eller annen måte.

Kulturmiljø har fått sin egen definisjon i kulturminneloven og omhandler både bygningsmiljøer og kulturlandskap. Kulturmiljø er et begrep som senest kom i bruk i 1990-årene, og som omfatter landskap og kulturminner sett i sammenheng. Kulturminner og kulturmiljøer er ikke-fornybare ressurser. Blir de fjernet eller skadet, kan vesentlige bidrag til historisk viten og forståelse bli ødelagt for alltid. Disse verdiene bør derfor sikres for fremtidige generasjoner. Opp gjennom tiden har en forsiktig og fornuftig jordbruksdrift over tid tatt vare på kulturlandskapet, som gjør kulturmiljøet her ute så særpreget.

Uttrykket vern gjennom bruk er høyst aktuelt på Utstein. Fra generasjon til generasjon på garden er det opparbeidet og videreført kompetanse om hvordan verdiene i området best kan ivaretas og utvikles forent med en bærekraftig økonomi. Bruken er fundamentet i selve fredningsforskriften, og det er bruk som gir best vern.

I fredningsområdet er det også mange bygninger med høy kulturhistorisk verdi. Mest iøynefallende er naturligvis klosterbygningene. Klosteret har en betydelig rolle i landskapet. Dets egenverdi og plassering i et rikt og vakkert beitepreget kulturlandskap gir en ekstra dimensjon til opplevelsen av miljøet. Klosterbygningene er dog ikke sentrale i fredningsforskriften av Utstein kulturmiljø, da bygningene er fra middelalderen og med det er automatisk fredet. Det som var viktig i fredningen var å sikre landskapet rundt klosteret.

Fra naturens side er det gode og naturlige vilkår for jordbruk og beite her på Utstein. Dette har eierne av Utstein forvaltet vel i flere hundre år. Tidligere generasjoners arbeid har gitt landskapet en høy estetisk kvalitet. Enda viktigere er det at gjennom forsiktig og fornuftig jordbruksdrift har klart å ta vare på biologiske og kulturhistoriske verdier. Slik sett er kulturmiljøet her både unikt og egenartet. Det er faste og synlige kulturminner fra flere tidsperioder i området. Det er i tillegg gjort noen løsfunn. De eldste sporene etter mennesker innenfor Utstein kulturmiljø er to løsfunn fra steinalderen. Funnene viser at det har vært aktivitet i området helt tilbake til da. De fleste funnene er derimot fra jernalderen, deriblant 120 graver på Bakkhodnet. I området kan en finne en rekke spor fra fortiden, særlig knyttet til jordbruksaktivitet. Det er også en rekke gravminner, rydningsrøyser, hustufter og steingarder fra før-reformatorisk tid. Det er også gjort funn fra Viking-tiden på Utstein Gard, så sent som i februar 2021.

Innenfor fredningsområdet er det flere viktige våtmarksområder for fugl. Her er det også registrert mange svært sjeldne plantesorter. En del av dem er etterkommere etter plantene som munkene ved klosteret brukte som medisiner. Blant annet kan en finne platanlønn, askeragg og skålragg som vokser på platanlønn, mosen pleuridium subulatum, ynglehårstjerne, lavartene kystrosettlav, apotekerkattost, sisselrotart og portulakk. Noen av disse artene, som er av stor verdi, skal finnes i selve Klosterhagen. Georg Christian Oeder (1727–1791), lege, botaniker og økonom, beskrev i 1758 gårdsdriften på Utstein Kloster da Christopher Garmann (1720–1779) drev slektsgarden. Illustrasjoner fra planter på garden ble da nedtegnet og ble motiv på det berømte planteverket og servicet Flora Danica. På Utstein Kloster kan man i dag se disse plantene utstilt.

Det er flere litterære verk som beskriver Utstein med kulturmiljøet og landskapet rundt klosteret. Alfred Hauge skrev blant annet Utstein Kloster-syklusen hvor 5 romaner og 2 diktsamlinger omhandler eller er inspirert av Utstein.

Fritt etter diverse kilder om Utstein kulturmiljø.