Framover! Oppover! Mange tenker at Høyrefolk bare er opptatt av vekst og fremgang. Men det er faktisk flere Høyrefolk som nå begynner å snakke om at den evige veksten ikke kan fortsette. At det er grenser for vår tåleevne og bærekraft.

NRK sin kartlegging av naturinngrep i Norge og serien Oppsynsmannen har satt dette på dagsorden. På ny. For dette er ingen ny debatt. Det er den evigvarende balansen mellom vekst og bevaring.

Til sammen ofres det omtrent én fotballbane med natur hver time. Vi trenger nye sykehus, vi trenger nye veier, vi trenger ny næringsutvikling og vi må ha butikker å handle i. Vi trenger stadig mer. Og vi river ned for å bygge opp.

Naturen slår tilbake

Vi er avhengige av naturen i alt vi gjør. Det kjenner jeg på som bonde hver dag. Hvis ikke vi på garden tar vare på naturen rundt oss svekkes det biologiske mangfoldet, vi produserer mindre mat til lavere lønnsomhet - og vi tar ikke vare på garden slik loddet vårt er; nemlig å overlate garden til neste generasjon i bedre stand enn da vi overtok den.

En gard eies ikke, den forvaltes - fra en generasjon til den neste. Driften vi har på garden er et resultat av det arbeidet som har blitt lagt ned før oss og de valg som har blitt gjort i fortiden. Og det vi gjør i dag gir et utgangspunkt - setter begrensninger og muligheter - for generasjonene som kommer etter oss.

Det er nemlig bondens viktigste jobb; å ta vare på de ressursene man er gitt, og lage enda bedre forutsetninger for neste generasjon. Slik har bondesamfunnet utviklet seg fra tidenes morgen. Slik har det vært, slik er det, og slik vil det fortsette å være.

Det samme gjelder for storsamfunnet. Vi er avhengige av naturen for alt som skjer rundt oss – den skaffer oss luften vi puster i, vannet vi er helt avhengige av, maten vi må ha for å overleve. Når vi ikke tar vare på naturen rundt oss, så tar ikke naturen vare på oss. Det er en sammenheng i de valgene vi tar.

Vi må se helheten

Vi er i FNs tiår for naturrestaurering. Det handler om å hindre nedbygging av natur, og også ivareta sårbare naturtyper, reparere habitat for rødlistede arter og ellers legge til rette for sunt biologisk mangfold.

Arealplanlegging og forvaltningsplaner er et viktig virkemiddel for å ha overordnet oversikt over status for naturressursene vi har rundt oss. Arealplaner bør sikre at ikke viktige naturressurser forsvinner. Arealnøytralitet kan være et prinsipp for å oppveie tapt natur, men det handler dog om å reparere, ikke å forebygge tap av natur.

Vi må sikre at det i dag er en helhetlig oversikt over naturinngrep i Norge. Utfordringen kommer nemlig ved at grensene flyttes i hver enkeltsak og med få kvadratmeter og få trær om gangen. Store områder bygges ned og man bevarer muligens enkeltelementer, men hele biotoper kan endre karakter, økosystemer ødelegges og med det kan naturgrunnlag fjernes for en rekke plante- og dyrearter.

Det må være mulig å ha gode utbyggingsprosjekter og oppleve at det offentlige kan stille seg positive til dette. Dette gjelder spesifikt for kritisk infrastruktur og videreutvikling av tettbygde strøk. Så kan urørt natur, levende kulturlandskap, kulturmiljø og drivbar jord få være i fred. Vi har få arealer i Norge som egner seg til matproduksjon, slik som overflatedyrket jord og innmarksbeite, faktisk kun 3 prosent. Dette må vi ivareta av hensyn til matvaresikkerhet og beredskap. Vi har tross alt kun 30-40 prosent selvforsyning i dette landet.

Skjør selvforsyningsgrad

Vi står altså i faresonen for å kunne være selvforsynt på mat skulle en krise inntre. Med Trump snart tilbake i setet i det hvite hus, og med det mulig endring av NATOs struktur, usikre tider, oppblomstring av gamle konflikter, turbulens i stadig tilbakevennende geopolitiske konfliktområder gjør at vi må tenke gjennom disse sakene. Hvordan sikrer vi at vi har verdikjeder intakt for krevende tider fremfor oss. I hvertfall ikke med å bygge ned matjord. Vi må prioritere jordvern. Fordi redder vi naturen, redder vi oss selv.

God by- og bygdeutvikling bør vi kunne få til uten å ødelegge kulturlandskap og uopprettelige naturverdier. Det innebærer også at kraft skal føres i kabler i jord eller sjø i kulturhistoriske landskap for å hindre negative konsekvenser for landbruk og fugleliv.

Så er Høyrefolka som mener dette da imot vekst? Nei, det er vi ikke. En av grunntesene i Høyre er forandre for å bevare. Men veksten vi legger opp til som samfunn må være bærekraftig. Og avgjørelsene bør være basert på sunt bondevett. På parti med naturen.

Inger Lise

Medlem av Stavanger bystyre og formannskap for Høyre

Dette innlegget ble først publisert i Stsvanger Aftenblad 08.02.24.