Et blikk på valginnstillinga og en skulle tro vi fortsatt var i 1912, året før norske kvinner fikk stemmerett.
Blogginnlegget ble først publisert i Bondevennen, uke 8/2022.
Jeg er ikke lett å sjokkere. Jeg har sett og hørt ganske mye i min tid; smålighet, (ær)gjerrighet, narsissisme, hersketeknikker. Det meste preller av. Men jeg reagerte da jeg så innstillinga kom. Såpass mye at jeg tok opp telefonen og ringte valgkomiteens leder.
GLIPP - ELLER SYSTEMATIKK?
Jeg er ikke på valg selv denne våren. Jeg har tatt min tørn, foreløpig. Men jeg så at det kom innkalling til kretsmøte i samvirkeselskapet Nortura her om dagen. Av ren nysgjerrighet tittet jeg på innstillingen. Det var da jeg plukket opp telefonen. ”Virkelig”, sa jeg til ham. ”Ingen kvinner i styret? Eller som årsmøteutsendinger? Eller valgkomitémedlemmer? Kun menn listet på hele arket som utgjorde valgkomiteens innstilling. I 2022. Det er slett arbeid, med all respekt å melde.” Det bare rant ut av meg. Jeg presiserte selvsagt at det ikke var personlig ment, men altså – det må være lov å si ifra.
TALL SOM IKKE LYVER
Dette er en krets ekstremt nær der jeg bor, for å si det slik. En av 19 lokale kretser i region Agro, som dekker Rogaland og Agder. Så ble jeg litt nysgjerrig, da; er dette bare en glipp, eller er det symptomatisk? Jeg gikk igjennom valgkomiteens innstilling for hver krets. Her er det jeg fant; Det er 71 styremedlemmer i disse kretsene. Av disse er 14 (!) kvinner, og 57 menn. Det vil altså si 20 prosent kvinner og 80 prosent menn. Det som er enda mer foruroligende er at hele 37 prosent av lokallaga ikke har kvinner representert i styret sitt!
Litt mer tall; Av valgkomiteene er det 57 personer totalt, ni av disse er kvinner og 48 menn. Altså 16 prosent kvinner og 84 prosent menn. Wait for it….; 63 prosent av valgkomiteene har ikke kvinnerepresentasjon! I 2022! Skulle trodde det var 1912, (norske kvinner fikk stemmerett i 1913, red. merk). Tallene er ikke bedre på regionnivå, her er 20 prosent kvinner og 80 prosent menn i valgkomiteene. Det skulle ikke vært lov.
OVERSETT OG FORBIGÅTT
Og hvorfor er det lov egentlig? Jeg måtte sjekke opp kravene i vedtektene og instruksene til valgkomiteene. Vedtektene sier bare at det skal være minimum tre representanter i kretsutvalget. Instruks for valgkomiteene for lokalt og regionalt nivå sier at de ”skal vurdere kandidatenes egnethet til tillitsverv i konsernet, herunder leveranse-forhold, geografisk spredning, kjønn, kompetanse og dyreslag slik at de totale interessene for eierne er representert i valgte organer.” Og 84 prosent av de mannlige bøndene i Nortura i Rogaland og Agder har altså funnet at kun 20 prosent av kvinnene levde opp til de forventningene. Helt utrolig. Og det er ikke bare i vår region. Jeg har reist nok samvirkemil til å kunne ha en kvalifisert oppfatning av det.
IKKE BARE NORTURA
Hvorfor er det ingen som gjør noe aktivt for å endre dette, på kretsmøtene og i komiteene? 40/60-regelen burde gjelde på alle plan blant tillitsvalgte, ikke bare på toppnivå. Pokker heller, la oss si 50/50. Men da må flere kvinner stille opp. Dette er ikke for å henge ut Nortura, jeg har jobba knallhardt for det konsernet i mange år av mitt liv. Ønsker at de skal lykkes. Sjølsagt! Jeg eier jo i selskapet. Jeg tror heller ikke dette er karakteristisk kun for Nortura. Ta gjerne en titt på ”din organisasjon” og sjekk realitetene der. Tipper det ikke er radikalt annerledes. I mars 2020 stod det i Nationen at kun 16 prosent av alle som driver gårdsbruk i Norge var kvinner. I hele verdikjeden rundt gårdsbruk var over 90 prosent menn. Jeg tror ikke det betyr at det bare er 16 prosent kvinner som jobber som bønder. I den statistikken er for eksempel bare min mann tatt med, ikke meg, selv om vi er heltidsbønder begge to. Og begge er valgbare. Tallene sier allikevel noe om skjevheten. Om ulikheten.
KVINNER ØKER LØNNSOMHET
Landbruket er trolig landets siste mannsbastion, hva vet jeg. Landbruket bugner i hvert fall over av testosteron. Det finnes i alle styrerom, på alle nivå. I konsernstyrene følges lovfestede regler om kjønnsrepresentasjon (før hen), men det er nok av mannlig overmot der også. Og overmotet blokkerer kanskje for lønnsomhet. Jeg er opptatt av det; Hva er lønnsomt, hva er driverne for lønnsomhet, hvordan skal en forretningsdrift eller organisasjon settes opp for å skape mest mulig lønnsomhet, mest optimal virksomhet, best utbytte.
”Forskning fra blant andre McKinsey, EY, Catalyst, MSCI og RobecoSam viser at det er tydelig at likestilling og et selskaps lønnsomhet henger tett sammen”, fortalte Aftenbladet oss i 2018. ”McKinsey har gjennom studier i Storbritannia funnet at for hver ti prosents økning i likestilling, økte driftsresultatet (ebit) med 3,5 prosent. MSCI fant at selskaper i USA med minst tre kvinner i styret hadde 11 prosent høyere avkastning, og 45 prosent høyere resultat per aksje, enn selskaper med ingen kvinner i styret. Resultatene fra RobecoSams analyser viste at likestilling fører til høyere aksjepris, lønnsomhet og lavere risiko.” Dette viser at organisasjoner med større representasjon av kvinner, gir bedre resultater. Det er enkel matte.
Det er snart 8. mars. Den internasjonale kvinnedagen. Neste år er det 110 år siden kvinnene fikk stemmerett i Norge. La oss håpe at organisasjonene og valgkomiteene i landbruket innen da gjør en bedre jobb for å sikre bedre representasjon av både hun og han.
Inger Lise
Illustrasjon: Bondevennen