Slektsgarden

Det er en rik og sammensatt historie som danner grunnlag for den gardsdriften og det utgangspunkt vi har i dag. En gard eies ikke, den forvaltes - fra en generasjon til den neste. Vår drift er et resultat av det arbeidet som har blitt lagt ned før oss og de valg som har blitt gjort i fortiden. Og det vi gjør i dag gir et utgangspunkt og muligheter for generasjonene som kommer etter oss. Det er bondens viktigste jobb; å ta vare på de ressursene man er gitt, og lage enda bedre forutsetninger for de som kommer etter. For vi er del av noe større. En kulturarv. Det handler om det vi har, og det vi er.

Klostergarden® har sitt utspring i Utstein® Gard, nærmeste nabo til Utstein Kloster, som er Norges eneste bevarte middelalderkloster. Bygningene og området har opp igjennom tiden blitt brukt allsidig og har vært både høvdingesete, kongsgård, kloster, herregård og slektsgard. I dag drives Utstein Gard av Inger Lise og Anders Schanche Rettedal, som 11. generasjon. Vi har rundt 500 vinterfôra sau, 1400 slaktegris, 15-30 utegående gris, 30 ammekyr og et stort fredet kulturlandskap å holde i hevd. I tillegg har vi etablert et gardsutsalg, like nedenfor Utstein Kloster. Den produksjonen vi har i dag bygger på generasjoner av kunnskap og ektefølt engasjement for Utstein, jordbruket og dyrehold.

1700-tallet

Utstein Gard har vært slektsgard siden 1700. Det var Christopher Frimann som fikk hånd om Utstein og et stort tilhørende gods det året. Etter hans død gikk eiendommene tilbake til hans far, Johan C. Frimann (1630-1707). Eiendommene ble deretter delt mellom Karen Frimann (1683-1770) og hennes svigerinne Margrethe de Fine (-1730). Enkefru de Fine kjøpte klosterkirken av staten i 1724, for 23 riksdaler. Karen ble i 1709 gift med generaltollforvalter Johan Garmann (1675-1730), hvis stamfar sies å være Fredrik II av Danmark-Norge. Etter at de Fine døde ble eiendommen samlet hos ekteparet Frimann og Garmann. Fra Garmann døde vedlikeholdt Karen eiendomsmassen og forvaltet dets interesser frem til deres sønn, Christopher Garmann (1720-1779), i praksis overtok eiendommene fra 1750. Godset inkluderte på det tidspunkt Brimse, Finnesand, andel i laksefisket i Figgjo og St. Olavs grunner i Stavanger.

Christopher Garmann var fogd i Ryfylke fra 1749 og bosatte seg da på Utstein. Han var veldig opptatt av produksjonsforbedringer, og ville reformere saueavlen. Utstein hadde på den tiden mellom 70 og 120 smaler. Han var kjent med andre sauetyper enn den gamle norske rasen og ble en ivrig talsmann for import og bruk av finullet engelsk sau. Han studerte saueavl og konkluderte med at større satsing på sau ville være gunstig for ham og konen Cecilie Katharina Widding Garmann (1734-1759) som gardseiere, for norsk næringsliv og norsk økonomi. Han skrev til og med en egen avhandling med tiltak til saueavlens forbedring, utgitt i 1776. Han så til Sverige og Spania og mente at import av utbredelse av spanske, engelske og eyderstedtske værer i norsk sauehold ville gi grunnlag for økonomisk utvikling. Spesielt godt var potensialet på øyene, fordi det her ikke var rovdyr, kystklimaet begrenser snø og frost, og vegetasjonen egnet for sauefôr. I tillegg mente han at saltinnholdet i tangen var sykdomsforebyggende for sauene. Garmann forsynte sauebønder i Stavanger amt og Bergen stift med avlsdyr. For det fikk han det kongelige danske Landhusholdnings Selskabs store sølvmedalje i 1775. Han var trolig den første i Norge som la om til helårsbeitende besetning og la grunnlaget for moderne gjødslingsmetodikk. Det har opp i gjennom tiden vært utført et omfattende nydyrknings- og kultiveringsarbeid på eiendommen, noe kulturlandskapet av i dag bærer sterkt preg av. Det var også han som fikk plantet de store bøketrærne som i dag preger hagen til Utstein Kloster. Garmann inititerte også oppstarten av et ullspinneri i Stavanger i 1764. Lege, botaniker og økonom, Georg Christian Oeder (1727–1791), oppholdt seg på Utstein i 1757 og ved flere anledninger årene som fulgte. Han trekker frem Christopher Garmann som en dyktig og eksperimenterende bonde. Han beskrev også Utstein som en av de peneste gardene i Norge.

1800-tallet

Johan (Jan) Garmann (1755-1799), Christophers eldste sønn, overtok Utstein etter farens død. Han giftet seg med Wenche Garmann (1760-1788) i 1780. Han ble bare 44 år, bare noen uker før sin død solgte han St.Olavs grunner. Eiendommene hadde tilhørt Utstein siden opprettelsen av klosteret og i følge skjøtet ifra 1750 skulle de ikke kunne selges fra gården. Deres sønn Johan Garmann d.y. (1787-1844) overtok eierskapet til Utstein. Han var bare tolv år på det tidspunkt og bodde hos sin onkel Christian Lerche Dahl, amtskriver i Bergen. Garden ble drevet av forpakter i ti år. I 1810 giftet Johan seg med Adel Lucie Marie Rosenkilde (1778-1852) og de flyttet til Utstein. I denne perioden økte antall husmenn sterkt, det gav stabil arbeidskraft og ga grunnlag for omfattende nydyrkning. De satte kultiveringsarbeidet i system. Utstein var på denne tiden en av de største gardene i Rogaland.


I 1849 ble garden delt mellom brødene Børre (1817-1892) og Christopher (1811-1894) Garmann i et såkalt samfrendeskifte. Christopher holdt hus i Garmannshagen og Børre på klosteret. De hadde på den tiden 300 sau, 113 kyr og 24 hester. Christopher ble valgt til ordfører i Rennesøy i 1858. Etter ti år (i 1859) solgte han sin del tilbake til garden (tilsynelatende for å slippe å bli valgt til folkevalgte verv). Han flytta tilbake til garden etter hvert og drev med dreiing av blant annet spinnerokker, samt seiling. Børre var landmann og økte det dyrkede arealet. Han var som sin bestefar en foregangsmann innen sauedrift, og førte blant annet skotsk sjeviotsau inn i landet og solgte stamdyr. ‘Klostersmalen’ var et velkjent begrep på Vestlandet. Det ble lagt til rette for økt krøtterdrift i denne perioden; det ble investert i gardsdriften, blant annet ved å bygge en vindmølle (revet i 1871) og kjøpe inn såmaskiner for rotfrukter og gras. Slik la han grunnlaget for mer moderne jordbruk.

Eilert Gerhard Schanche (1859-1933) var adoptivsønnen til Børre Garmann og tok over garden i 1885. Han var barnebarn av fasteren til Børre. Eilert hadde landbruksutdannelse fra Aas Landbruksskole. I tiden han og konen Alexandria Rosenkilde Schanche (1858-1923) drev garden ble det gjennomført et storstilt nydyrkningsarbeid, som gav mulighet for rasjonalisering av drift og produktivitetsøkning. Det var den gang det største saueholdet i landet. Han deltok samtidig i mye av det offentlige liv, blant annet som ordfører i Mosterøy herred og som Stortingsrepresentant (1892-1909). Han var utnevnt til Ridder av 1. Klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. Klosterkirken ble overdratt til staten i 1899, dette inkluderte ikke kirkeskipet som fremdeles var i familiens eie. I 1910 overdro han garden til sine to sønner, Børre (1890-1919) og Eilert (1892-1979) Schanche.

1900-tallet

Brødrene Børre og Eilert solgte fra seg Fjøløy og drev garden sammen til Børre døde i 1919. Eilert var en dyktig bonde, men det var vanskelige tider for bøndene i 20-30 årene. Eilert og konen Tören Fremgaarden (1889-1995) fikk økonomiske vanskeligheter. De var i samtaler med den katolske kirken som ville overta eiendommen. Det endte med konkurs og banken overtok gården i 1933. Eilert var fylkessekretær for Høyre fra 1933 og var en del av redaksjonen i avisa Stavangeren. På sine eldre dager gav han ut boka “Livet på den gamle slektsgård” (1973).

Helt frem til 1933 hadde familien tilholdssted på selve Utstein Kloster herregård. Klosterbygningene, som frem til da fungerte som våningshus på garden, ble overdratt til Nemnden for bevarelse av Utstein Kloster i 1933/34, senere Stiftelsen Utstein Kloster (fra 1953). Nå driftes selve klosteret av Museum Stavanger.

Sønnen, Eilert G. Schanche (1914-1995), kjøpte tilbake garden på odel og flyttet tilbake til Utstein. Han bodde på klosteret frem til han fikk bygget nytt våningshus på garden i 1937. Han giftet seg med Gudrun Lûtzen (1924-2010) fra Færøyene og fikk datteren Elin (1961-). Sammen med broren Nils (1915-2005) la han ned mye arbeid med å få garden opp til standard igjen. Han hadde en evne til å kombinere tidsmessig gårdsdrift med landskapsvern og å se helheten i dette. Han vokste opp på klosteret som sitt barndomshjem, og fikk sin jordbruksopplæring på garden i tillegg til Jæren folkehøgskole, landbruksskolen på Tveit, samt arbeid i skog- og gårdsbruk i Vestfold og på Færøyene. I 1950 la han ned melkekuproduksjonen og startet med kjøtt- og kornproduksjon. Sammen med et par andre bønder i Rogaland reiste han til Skottland og tok hjem åtte drektige Angus-kyr, og med det var de først med å innføre kjøttferasen Aberdeen Angus til Norge. Han var en habil skjønnsmann og deltok blant annet i de store skjønnene i forbindelse med Ulla Førre- og Eidfjord-utbyggingene. Han fikk Rennesøy kommunes kulturpris i 1993.

Elin Schanche og hennes første mann Ole Rettedal (1961-) overtok garden i 1988. Da kom også den første traktoren til Utstein (i 1989). Hun fikk to sønner med Ole; Anders (1981-) og Endre (1985-) Schanche Rettedal. I 1994 giftet hun seg på ny med Jone Gudmestad (1965-) fra Hodne på Rennesøy. De fikk tvillingene Astrid og Eilert (1995-) Schanche Gudmestad. Elin drev garden i flere år alene før Jone overtok den daglige driften av eiendommen. I deres tid var garden en av landets største enkeltmannsforetak innen sau, og de hadde i tillegg både gris, storfe av rasen Angus og kålrabiproduksjon. De moderniserte garden og stod for nydyrkning. Da Elin og Jone drev garden utviklet familien Klostergarden® som varemerke og startet prosess med merkevarebygging, de håndterte også fredningsprosessen for Utstein kulturmiljø. Elin har hatt og har fremdeles mange samfunnsmessige oppdrag, hun har blant annet vært fjerde varamann til Stortinget for Høyre, formannskapsrepresentant i Rennesøy og Stavanger kommune, deltatt i det regjeringsoppnevnte kulturminneutvalget, og innehatt flere styreverv innen landbruket og øvrig næringsliv. Hun er kommunedirektør i Kvitsøy kommune, og bor i kårboligen på garden sammen med sin mann Jone. Han forpakter nå Rosenkilde-garden på Fjøløy, er birøkter og er i tillegg regnskapsfører i Rennesøy og Randaberg Rekneskapslag. Endre driver flere selskaper og har overtatt Rettedal-familiens gard på Madla, hvor han bor med sin familie. Astrid er utdannet lærer og har gard på Fjøløy med sin familie, og Eilert bor på Mosterøy og jobber nå i oljeindustrien etter å ha fullført sine pliktår på krigsskolen.

2000-tallet

Inger Lise og Anders Schanche Rettedal overtok garden i 2012. Anders jobbet før det i oppkjøpsfond og Inger Lise som samfunns- og myndighetskontakt i oljeindustrien, tidligere også merkevarerådgiver og politiker (bystyre, fylkespolitikken og første varamann til Stortinget). Vi driver nå gard på heltid. Inger Lise jobber i tillegg som programdirektør i et av verdens største energimøtested; ONS. Vi har videreutviklet merkevarebygginga, nisjeproduksjon og annen næring på garden. Våre produkter har oppnådd Spesialitetsmerket til Stiftelsen Norsk Mat og har kommet til finalen i Det norske måltid ved flere anledninger. Vi har bygget opp ammekubesetning av rasen Limousion og Wagyu og startet med utegris. Vi dyrker også poteter, bondebønner og jordskokk på våre marker, samt grønnsaker i egen grønnsakshage. I tillegg har vi kjøpt tilbake Sorgenfri-stykket og forpakter flere garder i tillegg til vår egen. Vi har mottatt Bedriftsutviklingsprisen i Landbruket og Markedsføringsprisen i Rogaland. Vi har tatt på oss flere styreverv innen landbruk og næringsliv på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Anders er nå leder av Norsk Suffolklag og Rogaland Sau og Geit. Vi skriver også fast i landbruksmagasinet Bondevennen. Familiens motto er ‘Unnelse, ikke misunnelse’, det skal prege vår samhandling med personer og miljøer utenfor garden. Vi har utviklet nye konsepter innen kombinasjonen reiseliv, mat, kultur og natur, og ledet forstudiet og forprosjektet for VisitUtstein hvor flere av aktørene på Utstein, Fjøløy og Mosterøy koordinerer sine aktiviteter. Vi etablerte et gardsutsalg i 2017 som ble offisielt åpnet av landbruks- og matminister Jon Georg Dale i 2018. Gardsutsalget ble i 2019 nominert til EU pris for samtidsarkitektur. Nå jobber vi for å etablere et visningssenter for matkultur på Utstein. Vi forsøker å få til lønnsom og mangfoldig drift som vil gi vår sønn, Johan Christopher Schanche Rettedal, et reelt alternativ dersom han vurderer å ta over garden om han vil når den tid kommer.