Bærekraftig matproduksjon

Bærekraftig matproduksjon handler om å produsere mat basert på lokale ressurser, på en måte som også ivaretar miljøet og det biologiske mangfoldet. Bærekraft handler om å kunne tilby kortreist, lokal og ureist mat, bidra til sysselsetting og læring, bruke ressurser på en sirkulær måte, samt utøve god dyrevelferd. For oss handler det om respekt for naturen, omtanke, kompetansebygging og at vi har et generasjonsperspektiv i det vi gjør. Vi forvalter kultur- og naturressuser som skal være til glede for nåtiden og vare for ettertiden. Velkommen til en smak av historie!

 
Landbruket er per definisjon bærekraftig; en rår over samme ressurser som generasjoner tilbake og forbedrer og nytter seg av jorda i dag, og forvalter denne for de som kommer etter.

Landbruket er per definisjon bærekraftig; en rår over samme ressurser som generasjoner tilbake og forbedrer og nytter seg av jorda i dag, og forvalter denne for de som kommer etter.

Dyra våre er med i det indre karbonkretsløp som bidrar til å øke opptaket av karbon i jorda gjennom beiting ved at de gjødsler jorda, i tillegg til at de graver og vender på det øverste jordlaget. Dette stimulerer igjen til vekst av nye planter. Drøvtyggerne spiser så dette gresset, og frigjør metan som blir til CO2. Denne CO2’en er imidlertid kortere tid i atmosfæren enn fossile brennstoff. De brytes deretter ned og inngår i ny plantevekst. På den måten inngår plantene og drøvtyggerne i en syklus og et kretsløp som har vart i hundrevis av år. Det er sirkulær økonomi i praksis, og god bærekraft.

Vi har i tillegg vekstskifte hvor vi bygger opp god og fruktbar jord med at vi veksler mellom nærende og tærende produksjon. Vi benytter mest mulig gjødsel og fôr fra egen produksjon, og forsøker å handle inn resterende fôr som har størst mulig grad av norske innsatsfaktorer. Vi forsøker å minimiere energibruk, gjenvinne landbruksplast, sortere avfall og ha minst mulig avrenning fra grasproduksjonen. Vi bruker plantevernsmidler og antibiotika i så liten grad som mulig. Vi har et bevisst forhold til bærekraft i all vår virksomhet. Vi sysselsetter ungdom og gir dem opplæring i landbruk, dyrehold og handel. Vi tar i mot barnehager, skoleklasser og lærlinger fra restaurantene og forteller dem om bærekraftig matproduksjon. Vi tror et variert kosthold gir størst sunnhet og best helse.


Skogsgrisene på Utstein Gard vandrer fritt

Skogsgrisene på Utstein Gard vandrer fritt

skogsgriser fra utstein

Klostergarden selger i dag skogsgriser til de beste restaurantene i Stavanger-regionen. De siste årene har vi satt ut mellom ti og tredve smågris som har gått ute i skogen på Utstein Gard fra sommer til sen høst. Der har de vokst seg store og feite. Disse frittgående grisene er edelgris (noroc) av rase og går fritt ute i et skogholt fra de er 10-14 uker gamle. Der vandrer de rundt og spiser bær, røtter og det de ellers finner. I tillegg til ordinært fôr får de overskuddsgrønnsaker og -frukt fra en av dagligvarebutikkene lokalt. Det gjør noe med smaken på kjøttet og marmoreringen. Og det er samfunnsnyttig på samme tiden. Fra matsvinn til matsvin. Selges i esker på ca 15 kg, med ulike stykningsdeler i. Kan hentes på garden eller leveres ut på Reko-ringen Stavanger/Sandnes.


Klosterlam mottok Spesialitetsmerket i 2016.

Klosterlam mottok Spesialitetsmerket i 2016.

KLOSTERLAM fra 45 produsenter

Det er i dag rundt 45 flinke lammeprodusenter i nærområdet til Utstein Kloster som leverer lam til Klostergarden. Gårdene finner du på Finnøy, Rennesøy, Bru, Sokn, Mosterøy, Fjøløy og Klosterøy. Det er laget strenge kvalitetskriterier for fett, kjøttfylde og størrelse på lammene. Kun lam som oppfyller disse kriteriene kommer på markedet som Klosterlam. Klostergarden mottok i 2016 Spesialitetsmerke for sine Klosterlam, dette ble fornyet i 2019. Fagjuryen for Spesialitet hos Stiftelsen Norsk Mat mente dette er et utrolig saftig og smaksrikt lammekjøtt med en tydelig opprinnelse og historie. Stykningsdeler av Klosterlam selges via Nortura hos Rema 1000. Det selges også hele høstlam direkte til forbruker og restaurant fra garden. Kan hentes på garden eller leveres ut på Reko-ringen Stavanger/Sandnes.


Foto: Anne Lise Norheim

Foto: Anne Lise Norheim

Dielam

Dielammene er årets ferske lam, de har hatt fri tilgang på melk (supplert med kraftfôr og høy etter hvert) fra de ble født til slakting. Går ikke ute på beite som ordinære Klosterlam. At de drikker melk til slakting skal gi et mørere og lysere kjøtt enn vanlige høstlam, samt at strukturen i kjøttet er mindre utpreget. Delikatesse som flere av restaurantene i Stavanger-regionen har fast på menyen hvert år og vi selger også dielam fra flere av Klosterlam-produsentene til Annies Pølsemakeri i Oslo. Selges som hele lam, eventuelt lår, bog, side og svange skjært og vakumeert.


Limousinkyr og kalver på beiteområdene på Utstein Gard.

Limousinkyr og kalver på beiteområdene på Utstein Gard.

Limousinkjøtt fra KLostergarden

Klostergarden har lang tradisjon med storfeproduksjon. Vi fostrer frem storfe av rasen Limousin. Limousinrasen stammer fra Frankrike og avles frem på grunn av sine unike egenskaper når det gjelder kjøttproduksjon. Kjøtt av rasen Limousin har fin mørhet og lite fett, og er kjent for saftighet og god smak. Selges direkte til forbruker i esker på ca 15 kg med stykningsdeler som tomahawk, t-bone, brisket, flat iron steak, porterhouse, samt kjøttdeig. Kan hentes på garden eller leveres ut på Reko-ringen Stavanger/Sandnes.


Spekepølse chorizo og pepperoni, samt ytrefilét av skogsgris og nakke av mangalitsa.

Spekemat

Vi får produsert spekemat av Nyyyt av våre skogsgriser, mangalitsagris og lam. Vi kan tilby chorizopølser, pepperonipølser, ytrefilét, nakke, bacon, skinke, samt fenalår foredlet i Bjerkreim. Dette selges i gardsutsalget her på Utstein.


Honning fra Klostergarden selges privat, men er også å finne i gardsutsalget på Utstein.

Honning fra Klostergarden selges privat, men er også å finne i gardsutsalget på Utstein.

HONNING FRA KLOSTERGARDEN

Kårkall på Klostergarden, Jone Gudmestad, produserer honning fra bikuber som står på Utstein og enkelte andre steder. Når bikubene stenges ned rundt september overvintrer rundt 10 000 bier i hver kube. På topp i juni er det cirka 60 000 bier i hver kube. Biene henter nektar fra ulike trær og planter, som lyng. De trekker blant annet en del på lønnetrærne på Utstein, som er en god kilde til honningproduksjon. Det produseres både sommerhonning og lynghonning.


Sigurd bruker helst hest for å hyppe (legge jord rundt potetplantene). Hyppingen bekjemper ugress og vedlikeholder radene i potetåkeren.

Sigurd bruker helst hest for å hyppe (legge jord rundt potetplantene). Hyppingen bekjemper ugress og vedlikeholder radene i potetåkeren.

GYDAS JORDEPLER

Sigurd Strand Pedersen fra Gyda Gård (Gydas jordepler) på Hommersåk er lidenskapelig opptatt av gamle potetsorter og har testet over hundre gamle sorter. Han begynte å dyrke han noen av disse sortene på Utstein i 2019 og fortsetter samarbeidet med Klostergarden fremover. Potetene trives i vestvendt og solfylt miljø rett ved sjøen. Han har også svartkål, grønnkål, jordskokk, bondebønner og galtetann. Produktene fra Gyda etterspørres av de fineste restauranter og mest kvalitetsbevisste kokkene, og brukes ofte i konkurranser på toppnivå. Gyda tar i hovedsak i mot henvendelser fra storkjøkken og restauranter, men er enkelte ganger å finne hos Reko-ringen i Stavanger. Produktene selges også i gardsutsalget til Klostergarden.