Klosterbønder er ikke som andre bønder

“Noen blir investeringsråd­givere, andre blir bønder. 
Anders Schanche Rettedal 
ble begge deler.” Her er hele artikkelen (tekst og bilder) fra Nationen 1/11-14:

image.php2

Rennesøy. Autovernet fra motorveien glir over til steingjerder. Veien blir smalere, trærne står skråere. Begge hender på rattet er et minimumskrav for førstereisende. Det blåser hardt. Havsaltet ligger som et belegg på det fuktige gresset i landskapet ut mot havgapet på Mosterøy i Rennesøy kommune. De siste sauene har blitt tatt inn for vinteren. Været kan herje uten dårlig samvittighet. Horisonten er hvisket ut med regn og lavt skydekke. Bølgene slåss mot kampesteinene på Rennesøy på den andre siden av Mastrafjorden. Regnet har smaken av salt.

– Ja, det trekker alltid litt her, sier Rettedal med en Stavanger-dialekt som så vidt når gjennom i vinden i det vi passerer de hvite traktoreggene på vei mot sauefjøset.

Vinden tar tak i skyggelua til 33-åringen og hiver den flere meter bakover.

– Morfaren min gikk bestandig litt framoverbøyd. Jeg lurte alltid på hvorfor. Etter flere år her ute med sterk vind, er det lettere å forstå.

Utstein Gard omkranser Norges eneste bevarte middelalderkloster, Utstein Kloster, godt beskyttet av kraftige trær som er godt rustet mot værharde høstdager. I 2012 overtok Anders og kona, Inger Lise Aarrestad Rettedal, gården. Fram til da var det hans mor og hennes mann som drev gården. Rettedal er ellevte generasjon på bruket, som i dag produserer 1.500 slaktegris og lam fra 730 vinterfôra sau.

Byttet dress

I ungdommen var drømmen å bli rockestjerne. Rettedal gikk musikklinja på videregående i Stavanger, med gitarspilling som den store lidenskapen. Han droppet musikkdrømmen til fordel for studier i sosialøkonomi, som resulterte i en mastergrad i finans, med ett utvekslingsår i Hongkong og de to siste årene i Stockholm og København. I 2012 sluttet han i finansbransjen. Rettedal mener det er flere paralleller til jobben som finansanalytiker.

– Veien fra å være tallknuser til å bli bonde er kortere enn man skulle tro. I likhet med å jobbe i finansbransjen identifiserer man risikofaktorer daglig. Jeg og Inger Lise flyttet ut på garden tre år før vi overtok, tok del i gårdsdriften, og ble enige om at det var dette vi ville.

I 1999 ble Utstein Gard fredet under kulturminneloven som Utstein kulturmiljø. Gården har 1.520 mål tomt. 320 mål går med til fôrproduksjon og de resterende 1.200 målene til beitemark. Området har huset både kloster, herregård og kongsgård for blant annet Harald Hårfagre. Historien vil ha det til gården ble brukt som kongsgård på 800-tallet. Klosteret ved siden av gården ble oppført rundt år 1200.

– Området bærer med seg mye historie. Det er bra at området er fredet, men det er nesten så vi må søke om lov til å male låvedøra, spøker Rettedal.

image.php3

Indrefilet i norsk lammeproduksjon

Klosterlam-produktene har for alvor satt Utstein Gard på kartet. Merkevaren Klosterlam har i år etablert seg som en av indrefiletene i norsk lammeproduksjon. Klosterlam har blitt en del av dagligtalen til matglade rogalendinger. Tidligere i år inngikk de to en avtale med Nortura og Rema 1000-butikkene i Rogaland. Et samarbeid som blant annet inkluderer verdensmester i kokkekunst, Charles Tjessem, som anbefaler middagsretter med Klosterlam. Årlig skal Klostergarden levere 3.500-4.000 Klosterlam Rema-butikkene i Rogaland og Agder-fylkene.

Etter 2010 har salget av lokalmat i butikkene økt fra 2,3 milliarder til 3,5 milliarder i år på landsbasis. Bare det siste året har salget av lokalmat økt med en halv milliard kroner.

Lammekjøttet kommer fra 26 forskjellige lammeprodusenter i nærområdet. Produktene selges i 46 lokale butikker, i tillegg til flere restauranter i Stavanger-regionen.

– På sommeren beiter lammene mellom fjæresteinene og spiser havsaltet gress, og kjøttet får en mild og spesiell saltsmak. Lammekjøttet har salt intramuskulært, det er det som kjennetegner Klosterlam, poengterer Rettedal.

image.php4

Overgang

Veien fra å være tallknuser til 
å bli bonde 
er kortere enn man skulle tro.

– Mange har en relasjon til Utstein Gard, det er 40.000 besøkende her ute hvert år. Kan folk fortelle hvor lammet kommer fra og at de har vært her, gir det måltidet en ekstra dimensjon, supplerer Rettedal.

Alle er med

Regnet pisker vannrett mot låveveggen. Et titalls småspurv har funnet ly for været og flyr nysgjerrige rundt i sauefjøset. Sauene breker, og det er ikke uten grunn. De vet hva synet av en høygaffel og trillebår med kraftfôr betyr.

– Nå blir det liv her, sier Rettedal, mens han fôrer sauene med gress og kraftfôr i et høyt tempo med høygaffel og spann bortover betonggulvet i fjøset.

Kona, Inger Lise Aarrestad Rettedal, jobber til daglig som samfunns- og myndighetskontakt i Statoil. Selv om han står for de daglige gjøremålene, er begge sammen om driften av gård-
en.

– Jeg hadde ikke klart driften uten henne. Alle avgjørelser og prosjekter omkring gården er vi sammen om å bestemme, understreker Rettedal.

12. generasjon på gården

Paret har en liten gutt på 15 måneder, noe som kan gjøre han til 12. generasjon i rekken på gården.

– Med årene tenker jeg mer på neste generasjoner. Det er nok litt naturlig når gården har vært i slekta i så mange år, sier han.

– Minstemann har rukket å bli litt traktorgal allerede, sier Rettedal og smiler bredt. Jeg tror det er bra at de får ta del i det vi gjør på gården så tidlig som mulig.

Utstein Gard er i vinden og det tenkes stadig nye prosjekter for å effektivisere gårdsdriften.

– Med tiden ønsker vi å bygge et nytt sauefjøs, så vi kan ha alle i ett fjøs. Det vil gjøre det lettere og mer praktisk. Vi har vært inne på tanken om å drive gårdsbutikk her også, for turister og tilreisende. Mer kortreist enn det får du ikke, sier Rettedal og smiler.

– Hvorfor tror du at du er blant finalistene til Årets unge bonde?

– For det første er det kjekt å være nominert i utgangspunktet. Her ute er det kun ti prosent av bøndene som er under 40 år, så det er sunt at de unge blir lagt merke til. Vi driver gård på et ganske kjent område og det er mange som følger med på hva vi driver med. Jeg vil si at vi er et godt eksempel på unge bønder som tør å satse, sier Rettedal.