Hvordan og hvorfor vi driver med avl på sau

Her på Utstein gard har vi per i dag 600 vinterfôra sau, hvilket utgjør et lammetall per år på mellom 1200 og 1500. Vi har historisk jobbet mye med avlsfremgang på garden, og søker hele tiden å forbedre beitene, fôringstyper, drift, logistikk, værtyper benyttet, samt hvilke saueraser vi faser ut/tar inn.

Det er primært sau og lam vi har i salg fra Klostergarden i dag. De beiter ute på markene, kulturbeite og i ytre marka her på Klosterøy. Fotograf: Anne Lise Norheim

Fotograf: Anne Lise Norheim

Vi er med i Norsk Sau og Geit, væraringen og sauekontrollen, samt tar aktivt del i landbruksmiljøet for hele tiden å lære mer og holde oss oppdatert på ny forskning og nye metoder. Utstein har vært preget av innovasjonstankegang i alle år og har blant annet vært med på å ta inn nye saueraser til landet for å øke avlsfremgangen.

Avlsfremgang er viktig for å fremme gode egenskaper og hindre fremvekst av dårlige egenskaper hos dyr. Vi søker å forbedre indeksegenskaper hos lam, som tilvekst (slaktevekt), kjøttfylde og fettmengde (EUROP). Hos sau ser vi etter morsevne/melkeproduksjon og antall lam. Disse indeksegenskapene utgjør tilsammen den sakalte O‐indeksen. I tillegg vurderer vi ullkvalitet, eksteriør, om lammene har fungert bra, om det har vært lammedød tidligere m.v. når vi jobber med avlsarbeidet.

Det første vi gjør i forhold til avlsarbeid er å skille ut de livlammene vi ønsker å ha med oss videre. Vi velger da ut lam som har god helse, og lam hvis slektstre viser at det ikke har vært store problemer med lamming, at det er gode morsegenskaper, at de beiter bra, samt at de generelt har god adferd og ser ut til å ha det godt.

Rundt 20 til 25 prosent av sauene og lammene våre er i kategorien elitelam og elitesauer, disse har stort sett en O‐indeks på over 125 hos oss. I parringen velger vi ut værer av god kvalitet som vi ønsker å parre med disse elitelammene og elitesauene. Dette foregår ved inseminering, som krever varsomhet og hygienisk gode forhold.

Vi har lammene i ett fjos, og går manuelt med ’snuse’værer på elitelammene to ganger i døgnet. Dersom de viser tegn til brunst, tas de til side og insemineres cirka 12 timer etterpa. Lam av mindre god kvalitet går fritt med ’prøve’værene våre i båsene i fjoset.

Sauene og gimrene holder vi i et annet fjos. De går sammen i båsene. Vi går manuelt med prøvevarer på disse også. Dersom de viser tegn til brunst, tas de inn i egne båser, her sjekker vi indeksen på dem og inseminerer elitesauene, mens de øvrige blir bedekket av prøveværene. Vi benytter oss av egne værer, samt fersk og frossen sæd fra Særheim og Staur. Vi selger også værer til væraringen vi er med i.

All paringsaktivitet blir loggført umiddelbart i PDA’en som synkroniseres med dataprogrammet LEDSAU. Slik holder vi god kontroll på hvilke sauer og lam som pares når, hvordan og med hvem. Vi prøver å pare de beste værene med de nest beste sauene og de beste sauene med de nest beste værene for å sikre god og relativt bred avlsfremgang. I LEDSAU ser vi hvordan O‐indeksen er for væren, og vi ser blant annet på befruktningsdyktighet, sikrer at ikke innavlsprosenten er for høy og identifiserer hvilken vær vi skal velge.

I januar tar vi ultralyd av alle lammene, gimrene og sauene for å sjekke hvor mange lam som ventes, slik at vi kan ha orden på hvilke som skal lamme når, og sikrer at de er under god oppsikt når tiden for lamming nærmer seg. Vi jobber mye med metoder for å sikre at vi unngår lammedød; vi har 24-timers vakt stort sett i hele april og har hatt studenter og forskere involvert eller tilstede her under lammingen for å kunne sjekke døde lam og forsøke å identifisere årsak til det, slik at vi kan forbedre prosesser og nytte de beste virkemidler for å sikre gode sunne lam.

Hvordan selve lammingen foregår kan vi skrive om neste gang. 🙂